Stresser du igjennom hverdagen? Dette er en skikkelig tankevekker!


En kald januarmorgen satte en mann seg klar på en t-banestasjon i Washington DC for å spille fiolin.

Denne enslige mannen spilte seks stykker av Bach. Tilsammen varte stykkene i 45 minutter.

Fordi det var morgenrush har man anslått at ca. 1100 mennesker hastet seg forbi mannen. De fleste var på vei til jobb.

Tre minutter gikk og en middelaldrene mann la merke til at det var en musiker som spilte. Han senket tempet og stoppet i noen sekunder. Så skyndtet han seg videre for å ikke bli forsinket.

Et minutt senere mottok fiolinisten sin første dollar i tips. Det var en kvinne som kastet mytnene i en hatt fiolinisten hadde lagt ut. Kvinnen stoppet aldri opp, men kastet pengene mens hun gikk.

Noen få minutter senere lente en mann seg opp mot veggen for å høre på ham. Han tittet på klokken og begynte å gå igjen. Det virket som han allerde var for sent ute til jobb.

Den som ga fiolinisten mest oppmerksomhet var en tre år gammel gutt. Hans mor merket at han stoppet opp og dro han raskt og hardt i armen. Guttungen fortsatte å gå, men snudde hodet for å se på fiolinisten hele veine.

Denne handlingen skjedde gjentatte ganger med flere barn. Uten unntak, tvang foreldrene barna til å fortsette å gå.

I løpet av 45 minutter stoppet kun seks personer opp for å lytte. Omtrent 20 personer la penger i hatten, men fortsatte å gå i sitt normale tempo.

Fiolinisten samlet inn 32 dollar. Det tilsvarer ca. 250 kroner.

Da han avsluttet å spille tok stillheten over. Det var ingen som applauderte og det var heller ingen annerkjennelse å få.

Det ingen visste var at fiolinisten var Joshua Bell. Han er en av verdens mest talentfulle musikere i verden.

Stykkene han spilte er noen av de vanskeligste stykkene som noen sinne er skrevet. Og fiolinen han spilte på er verdt 3,5 millioner dollar. Det er nesten 28 millioner kroner!

To dager før han spilte på t-banen, hadde Joshua Bell spilt for et utsolgt teater.

Hendelsen var en del av et sosialt eksperiment arrangert av Washington Post.

Det ble gjort på et offentlig sted og på et upassende tidspunkt. Men klarte noen å oppdage skjønnheten? Å sette pris på det? Gjennkjenner vi i det hele tatt talent i en uventet sammenheng?

Hvis vi ikke har tid til å stoppe opp og lytte til en av de beste musikerne i verden, som spiller noe av den fineste musikken som noen gang er skrevet, på et instrument som er noe av det vakreste som er laget….

Da lurer jeg på hvor mange andre ting vi går glipp av, mens vi haster oss i gjennom hverdagen og livet…